Fjernvarme
Vann blir varmet opp i en varmesentral, blir distribuert gjennom et fjernvarmenett av rør frem til bygningene som skal varmes opp. Her overføres varmen fra fjernvarmenettet til kundens eget varmeanlegg. Avfallsforbrenning, flisfyringsanlegg, spillvarme, og varmepumper er de vanligste energikildene for fjernvarmeproduksjon i Norge. Spiss- og reserveeffekten dekkes normalt av olje, gass eller elektrisitet. Flere av disse energikildene kan benyttes samtidig i fjernvarmesystemet. Dette fører til at forsyningen blir stabil og fleksibel. Hvis en energikilde faller ut for en periode kan man benytte en annen for å få varmet opp vannet som distribueres.
Varmtvannet sirkulerer mellom varmesentralen og kundens sentral i nedgravde, isolerte stålrør. Rørene legges i grøfter, og hvis* mulig gjøres anleggsarbeidet fortrinnsvis parallelt med annen infrastruktur som telelinjer og strømkabler. Med dagens isoleringsteknologi har rørene et gjennomsnittlig varmetap på kun fem til ti prosent.
Fra fjernvarmesentralen går det to parallelle rør, ett for varmt vann, kalt tur, og ett for avkjølt vann, kalt retur, fram til bygningene som skal varmes opp. Via en energimåler i bygningen hos forbruker kan man registrere energiuttaket. Fjernvarme blir målt i kilowattimer (kWh).Når vannet er avkjølt etter bruk, blir vannet fraktet tilbake i det andre røret som går til fjernvarmeanlegget. Det avkjølte vannet varmes så opp igjen. Vannet som transporteres blir ofte svært varmt, opp til 120 °C og er under høyt trykk, opp til femten bar. Dette setter store krav til arbeidet på rørene. I norske anlegg ligger vanntemperaturen i turvannet typisk på 80 til 90 °C, mens i danske anlegg kan den være nede i 60 °C.